p2part.com

Skaffet meg St.Thomas sin samleboks i går. For kun 199kr får man 4 CD, 1 DVD og en bok. Det kan ikke bli bedre enn det. Første cd`en er fyllt med St.Thomas sine beste låter, mens cd 2 er demoer og outtakes. De to neste cd`ene er andre artister med sine hyllester til St.Thomas. Blant dem som covrer er Lambchop, Sivert Høyem, Paal Flaata, Herman Dune, Captain & Me. Dvd`en er fyllt med musikkvideoer, live fra øya og en dokumentar. Boken tar for seg St.Thomas sin karriere fra den startet opp rundt 99 til den så brått ble avsluttet i 07. Alle inntekter går til St.Thomas` minnefond som jobber for å bedre det psykiske helsetilbudet til barn og unge.

Husker godt første gangen jeg hørte St.Thomas. Det var i bilen på vei hjem fra jobb og jeg hørte på P3. Tror det var låten “Invitation”. Falt pladask for den skranglete lyden. Dagen etter måtte jeg handle Mysterious Ways og den falt i smak. Mitt favoritt St.Thomas album er I’m Coming Home etterfulgt av Hey Harmony.

Det jeg liker best med ham er den utrolige meloditeften og lo-fi tilnærmingen til det å spille inn låter. Det er ingen tvil om at den skranglete lyden og manglende produksjon i låtene løftet dem opp til ett høyere nivå. På siste albumet “Children of new brigade” så var låtene og produksjonen litt mer strømlinjeformet og det ble litt kjedelig satt opp mot de eldre låtene.

Hvis du liker St.Thomas litt så bør du handle denne boksen. Det er en fin boks og fylt med herlig musikk. En av norges orginaler. Løp og kjøp har sjelden passet bedre.

Groove.no har anmeldt samleboksen her.

Apple sendte i dag ut invitasjoner til en event som vil foregå i hoverkvarterert til Apple i San Fransisco tirsdag 14. Oktober klokken 10.00AM, rundt 19.00 norsk tid. Det er nå rimelig sikkert at vi vil se nye versjoner Macbook og nye Macbook Pro, men man vet som vanlig svært lite utover det. På invitasjonen ser man en Macbook eller Macbook Pro i aluminium, noe som kan være et tegn at ryktet rundt “The Brick” kan være sann. Vi får vendte å se. 14. Oktober vet vi mer.

Arbeiderklasseungdom som slår seg frem etter en tøff oppvekst i et tøft miljø - og som synger på bred skotsk dialekt. Sammenlikningene med Oasis virker ikke helt fremmede ut fra et slikt utgangpunkt.

Har hørt på dette i en liten uke nå, og jeg har i ettertid lest den ene ameldelsen etter den andre skryte platen opp i skyene. 6erne flommer nesten over - og de omtales både som årets beste, friskeste og til og med viktigste band. Slike uttalelser har jeg vanskelig for å svalge i alle tilfeller når man snakker om unge debuttanter - det blir rett og slett for ferskt, og jeg synes det er vanskelig å spå allerede nå hvor sterkt dette bandet vil stå i årene fremover.

Det jeg derimot uten å blunke kan si meg enig i er at dette er et av de sterkeste debutalbumene jeg har vært borti. Man bruker store ord når man sammenlikner dette med Definitely Maybe og Stone Roses - men jeg våger nesten å gjøre det på bakgrunn av det jeg har hørt. Førstnevnte band har skapt mye i ettertid, noe av varierende kvalitet, mens sistnevnte fulgte opp med et eneste (ikke veldig bra) album. Så er det bare å håpe at Glasvegas kan fortsette i det sporet de har gått inn, og samtidig evne å fornye seg nok til å forbli interessante.

Kan ellers understreke at jeg er veldig svak for den skotske dialekten og jeg mener denne gjør seg utrolig godt i Glasvegas lydbilde og budskap. Den brede dialekten understreker arbeiderklassebakgrunnen på en herlig måte, og tidvis høres det bortimot gælisk ut. Uansett, for meg er dette bare med på å forsterke inntrykket av at jeg hører noen nytt og sterkt, selv om det selvsagt ikke er intensjonen fra bandets side.

Slik jeg ser det er det ikke dårlige spor på plata, selv om de to saktegående kanskje ikke lever helt opp til den energien som formidles i resten av låtene. Denne energien er nok videre det som minner meg mest om band som Oasis og Stone Roses i de respektive bands yngre dager (joda, å snakke om Stone Roses eldre dager blir selvsagt malplassert). Lydbildet er et helt annet, men energien som formidles er ekstremt kraftfull i alle disse tilfellene.

Hva er det folk ser i Ondskapens Hotell egentlig? En liten, forstyrret og litt halvparanoid gutt som ser ekle ting i blant. Deler en evne med kjøkkensjefen kalt “the shining.” Et par snutter der han trør rundt i gangene med tråbilen sin, ser et par tvillinger som vil leke, står og ser litt og bråsnur. Litt blod som flyter i gangene. Nicholson gjør rollen sin bra, det er ikke det. Han kler virkelig rollen som psykotisk. Men jeg skjønner ikke hva som er så skummelt med at han halter rundt på hotellet like mobil og bevegelsessterk som en hund med tre bein, jaktende på familien sin.

Les mer…

Når var egentlig Gullrekka på NRK utdatert? For et par år siden, vil jeg si. Beat for Beat har jeg aldri sett på. Nytt på nytt så jeg på de første 3-4 sesongene, men det var aldri noe “must”. Skavlan så jeg ikke på de siste par årene, med mindre det var svært interesante gjeseter.

Nå reklamerer NRK med Gullrekka som aldri før, og jeg blir bare lettere irritert over at det er noe så skryte av. Det er utrolig lite nyskapende. Dessuten synes jeg programmene begynner å få preg av at programmet i seg selv, og programlederen, f.eks. Almaas, er viktigere enn innholdet. Et typsisk dårlig tegn.

I det hele tatt synes jeg NRK er svært lite nyskapende. De kommer etter med konsepter som har vært andre steder. Det eneste jeg gleder meg til i høst er Hellstrøms kjøkkenserie på TV3. Dette var noe NRK kunne satset på i stedet for gørrkjedelige standardprogrammer.

Jeg ble litt motvillig med å se denne filmen. Sjelden appelerer slike filmer til meg, og jeg så den hadde fått bare brukbar omtale. Jeg ble skikkelig positivt overrasket!

Perfekt balanse mellom humor og syke scener i form av action. Selv om plottet er noe tynt, er filmen veldig smart. Kjedet meg ikke et sekund, noe jeg ofte gjør. Jeg blir sjelden eller aldri, fasinert av scener med mye action. Men her er det vannvittige visuelle kromspring, som fungerer dritbra. Men kanskje først og fremst var den morsom, eller rettere sagt underholdene.

Om du har en bra kinosal i nærheten av deg, og er ute etter to underholdene timer, anbefaler jeg denne filmen. Men ta det du ser med en klype salt, og ikke forvent noe episk mesterverk.

Den 12 mann på banen var i gamledager toppklubbenes lille eksta som bar sine helter med jubel og sang opp til toppen av tabellen.  Han er der enda, men han er ikke like sprek lenger på topp nivå, og han er i ferd med å finne sin pensjonisttilværelse gjerne på et nivå lavere, eller i Championship, hvor han fremdeles storspiller. Den 12-mann er nå spilleren som gjennomgår den største forrandringen i Premier Leauge. For det er ikke publikumsbrøl som er den viktigste 12 mannen på banen lenger om man skal kjempe i toppen, det er den nye nr. 12 er mannen med pengesekken.

Les mer…